Henningsværs historie:

Henningsvær befestet sin posisjon som det viktigst fiskeværet i Lofoten i siste halvdel av 1800-tallet. Før dette skiftet været eier en rekke ganger, men det var først med væreier Henrik Dreyer utviklingen virkelig skjøt fart.

Dreyer kjøpte Henningsvær "med paastaaende 13 Husebygninger, 79 Rorbuer med tilhørende Hjeldbruk" for 6.000 Spd. i 1842. I løpet av få år utviklet han været til å bli et blomstrende handels- og fiskerisenter, og her ble etablert sykestue med fiskerilege, kapell og fyr. At Lofoten fikk Nord-Norges første telegraflinje, skal også Dreyer ha mye av æren for.

Dreyer var ikke fremmed for å slippe til utenlandsk kapital, og Skata og Sauøya – den nordøstre del av Henningsvær – ble solgt ut, og havnet etterhvert hos engelske eiere.

Da Dreyer døde i 1882, uten å etterlate seg arvinger, sto engelskmennene parat til å kjøpe hele Henningsvær. Men tanken på at Lofotens viktigste fiskevær skulle havne på utenlandske hender, vakte almen forargelse. Dette avstedkom en hektisk politisk aktivitet, som endte med at Nordlands Amtskommune gikk inn som væreier fra mai 1883.

Nå fulgte mange magre år, med sviktende fiske og dårlig økonomi. Først i 1920 var skreien tilbake for fullt, og ga grunnlag for nye oppgangstider i Lofoten. Også i Henningsvær startet en ny oppblomstring, med etablering av en rekke bedrifter. I 1922 fikk været elektrisitet, og vannforsyningen fra fastlandet ble etablert noen år senere.

Les videre